Ungrenessansen 1400–1480
I renessansen, malerkunsten ble perspektivet oppdaget. Studiene av menneskekroppen ble gjenopptatt. Portretter ble realistiske, og i ornamentikken ble gresk – romersk akantus – og båndmotiver innført. Karaktiserisk for ungressansekunsten er klassiske proporsjoner, regelmessighet og symmetri.
Høyrenessansen 1480–1530
Leonardo Da Vinci var personen som innledet høyrenessansen i malerkunst. I denne tiden var det mer bruk av lys og skygge som var vanlig. Det ble lagt mer vekt på harmonisk, naturalistisk komposisjon. Portrettet ble fyldigere form og større bevegelighet utviklet i skulpturer og ornamentikk.
Senrenessansen 1530/40–1590/1600
Denne perioden kalles også manierismen. I maleriene finner man overraskende perspektivet og kompliserte komposisjoner, og det psykologisk skildrende portrettet vokser frem. I skulpturen utvikles voldsome bevegelser. Denne fasen går over i barokken.